Kystfriluftsliv

Jeg var på tur med B3 friluftsliv og lærer Eivind til Solund 02.09-04.09. Dette var en tur vi skulle lære mer om kystfriluftsliv. Vi padlet kajakk og rodde gamle fiskebåter, satt ut garn og sløyde fisk. 

Oppholdsrommet på turen

Turen gikk til Solund, som er Norges vestligste kommune, til øya Litle Færøy. På dette stedet har Roar Moe restaurert en gammel husmannsplass som blir brukt til leirskole og kystkulturaktiviteter. Her har det blitt restaurert/bygd etter måten det ble bygd i gamle dager, både hus og naust. Det blir også restaurert gamle fiskebåter som Nordfjordbåten. 

Læringsmål

Læringsmålet for turen, for de som hadde oppfylt visse krav, var å ta aktivitetslederkurset. For de av oss som ikke hadde nok egenturer eller teknikkkurs hadde et forenklet kurs. Målet ble uansett å bli bedre til å padle havkajakk og organisering og ledelse er i fokus (Norges padleforbund, 2016)

Kajakk på Solund

På Solund var det fokus på hvordan man skal lære bort teknikk til andre. Dermed brukte vi mye tid på å lære grunnteknikk innen balanse, forskjellig teknikk og redning. Vi prøvde ut å lære hverandre grunnteknikk i havkajakk. 

Framvisning av egenredning

 Grunnteknikk ved havkajakk

Sittestillingen skal være rett i kroppen, strak rygg og «løse» hofter. Om man er for tilbakelent eller forover vendt er det vanskeligere å hole balansen. Målet med å lære seg god teknikk, er å oppnå lett og uanstrengt padling, og unngå unødvendig belastning. Du slipper å bli sliten i armer og skuldre eller gå tom for krefter (Nordeidel, 2006).

Den generelle regelen er at hendene skal være på åra med skulderbrede avstand pluss litt til, om man holder midten på åra over hodet så skal man ha ca. 90 grader i albuen. Hendene skal være både strake og bøyde, dette er noe som forandrer seg i løpet av et tak (Nordeidel, 2006). Den armen som trekkes til kroppen vil bli stadig mer bøyd og den som presser fra kroppen blir stadig strakere.

Bena skal plasseres på «pedalene» inne i kajakken. I denne posisjonen er det bra om knærne er litt bøyd og når opp mot siden inni kajakken. Dette gir flest mulig kontaktpunkt med kajakken som vil gi en større kontroll. Om man padler på venstre side av kajakken så skal man presse framover med venstre ben og motsatt (Nordeidel, 2006). Dette vil gjøre at man bruker både ben, rygg, mage og armer under padlingen.

Åren skal plasseres ca. en armlengde forover for kroppen som man lener litt fram og taket skal avsluttes litt bak kroppen som man lener litt tilbake (Nordeidel, 2006). Om man tar taket lengre tilbake vil dette føre til at man bruker mer armer og det blir til et sveiptak på enden.  De sentrale magemusklene vil brukes som motkraft til taket og sidemusklene i både mage og rygg vil brukes til vridingen man har under taket. Man vil også bruke skuldre under taket. Jeg personlig kjenner at jeg bruker ganske mye skuldre under padlingen, men har under turen fått flyttet mye av kraften til ryggen og magen.

Lavt støttetak er noe man bruker om man holder på å bikke kajakken. Da tar man åren langt ut til siden og slår/presser åren ned mot vannoverflaten (Køhn, Rishovd, 2016). Mens man gjør dette er det viktig at man skyter hoften opp men hodet holdes igjen til man er helt oppe. Dess lengre ut man får åren dess bedre press får man mot vannet. Dette skal være en kjapp bevegelse og armer, hofter og hode må jobbe samtidig for at det skal være vellykket (viktigere dess nærmere man er til siden). Om man ikke gir et godt press mot vannet og holder åren flat vil man ikke klare å stoppe kajakken fra å bikke. Vi hadde mye øving på dette gjennom balansetrening. Det er helt tydelig at god teknikk på støttetak er essensielt for å kunne padle i vanskelige forhold.

Læringsutbytte

Jeg personlig lærte veldig mye på de to dagene vi var ute å padlet. Det å ha ansvar for de andre, ta avgjørelser og valg ut fra andre enn egen evne. Det var veldig lærerikt å sette seg i lærer rollen, spesielt når vi fikk tilbakemeldinger av Eivind og de andre som var med på turen. Kuret handlet ikke bare om padling, men det å være en leder. Jeg mener selv at det er det jeg har hatt mest ut av opplevelsen.

Litteraturliste

Køhn, Øystein, Rishovd, Harald. (2016). Padleteknikk. Hentet fra http://kajakk-guiden.no/padleteknikk/

Norges padleforbund. (2016). Aktivitetslederkurs havpadling. Hentet fra http://www.padling.no/kurs-og-utdanning/hva-er-vaattkort/de-ulike-kursene-i-npf-vaattkort/havpadling/aktivitetslederkurs-hav/

 Nordeidel, Torbjørn. (2006). Padleskolen. Hentet fra http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000033.pdf