Klatring

Den første uka på B3 friluftsliv hadde vi klatring som tema, klassen ble delt på to og dro til klatrefeltet på Kvam to dager og så dro hele gjengen å buldret på Veitastrondi.


På Kvam hadde vi undervisning i klatring, sikring og rappellering på bolteklatring. på Veitastrondi hadde vi undervisning i forskjellige faktorer som er vesentlig innen buldring. Sideveis forflytning, fokus på å bruke ben, prøve å klatre med bare en arm osv.


Målet med turen var å bli generelt tryggere på sportsklatring på vegger med borebolter. da innenfor alle feltene vi øvde på. Buldre turen var for å bli kjent med aktiviteten selv og det å lære en fin måte å øve for å bli bedre til å klare de vanskeligere flyttene i den når man klatrer.

Nydelig utsikt på Veitastrondi

Buldring

Buldring oppsto som en måte å trene for klatring lengde.Historien om buldring er nært knyttet til Fountainbleau, en berømt klatrefeltet ligger 60 km fra Paris. I England sporten ble praktisert tidlig. Noen kilder daterer seg tilbake til det 19. århundre (Tom Darby, 2016).

Undervisning i buldring, sideveis utfordring.

Grader buldring

Inneholder sjelden de lavere gradene, 

(Rockfax, 2016)

Gradering klatring

Grad 1. Enkelt, kanskje må du støtte deg på hånden

Grad 2. Noe bratt, innebærer klyving

Grad 3. Lett, med mange gode tak, reell klatring, mange vil velge å sikre.

Grad 4. Færre gode tak, kan være bratt men da med gode tak.

Grad 5. Avhengig av god balanse og en viss grunnstyrke for å komme opp.

Grad 6. Krever god styrke og balanse, her faller som regel de fleste utrente nybegynnere av.

Grad 7. Krever regelmessig trening for å mestre, kan inneholde flere vanskelige bevegelser etter hverandre.

Grad 8. Som grad 7, men krever enda bedre akrobatiske ferdigheter og styrke samt god dynamikk. Takene kan være få og små.

Grad 9. På dette nivået vil selv de beste klatrerne i Norge slite, krever målrettet og bevist trening for å mestre.

Grad 10. Tidligere (frem til ca. slutten av 90 tallet) var grad 9 den høyeste graderingen vi hadde, etterhvert som sporten og utøverne utvikler seg finnes det nå noen få ruter på grad 10. Disse rutene er forbeholdt de aller færreste av oss. (Halden klatreklubb, 2016)

Fant en veldig artig beskrivelse av det norske systemet:


"The system used in Norway is possibly the least revealing grading system. The same grade is given for both trad and sport routes and the grade bands are wide hence there can be a lot of variation within the same grade (Rockfax 2016)."


Ingen kan lede sikkert uten erfaring, og denne erfaringen bygger man opp gradvis (Tronstad, 2005, s. 199). Dermed er det veldig lurt at man følger gradene når man begynner å klatre. Etter mye øving på en grad vil det bli naturlig at man kan begynne å utfordre vanskeligere grader.

Klatrefrelst

Jeg lærte veldig mye nytt i løpet av denne uken, og synes målene ble innfritt. Blitt bitt av klatre basillen, og denne uken var en stor grad grunnen til at jeg valgte fordypning i klatring til våren.

Referanser

Darby, Tom. (2016). Buldring: en intensiv klatring. Hentet fra http://hvisvokser.com/article/buldring-en-intensiv-klatring

Halden klatreklubb. (2016). Rutegraderinger. Hentet fra http://www.hkk.no/html/graderinger.html

Rockfax. (2016). Grade Conversions. Hentet fra http://www.rockfax.com/publications/grades/

Tronstad, Stein. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles