Veiledertur

Jeg sammen med Torgeir i klassen hadde veiledertur med studenter fra B1 og B2. Turen gikk til Fimreiteåsen på Kaupangerhalvøya, hvor vi fant et fint vann å ha leir. Vi valgte å ha leir her hele turen 05.09-07.09. Fokuset på turen var leirliv, matlaging på tur, navigasjon og sporløs ferdsel. Vi hadde også induviduelle mål for B1 og B2:
B2: Å kjenne på veilederrollen gjennom å ha ansvar for deler/momenter av en tur.

B1: Kart og kompass, sporløs ferdsel, tenne bål og grunnleggende leirliv.

Solnedgangen fra leiren på Fimreiteåsen

Vi hadde rollen som veiledere og ga mesteparten av oppgaver og ansvar til studentene på gruppa. Vi ga B2 oppgaven å lære B1 å navigere med kart og kompass og informere B1 i sporløs ferdsel. B1 fikk naturlig nok oppgave i å bruke det de har lært i å lede oss til leirområdet. Noe de klarte uten spesielt problem (følge vei/sti mesteparten av veien).
B1 lagde middag den første dagen (hadde med frosne koteletter, som tok en evighet å tine...) og B2 lagde lammelår i kokegrop dag to.

Lammelår og rotgrønnsaker

En veileder kan bytte på over hvor autokratisk, demokratisk eller abdikratisk han skal veilede gjennom en tur, men de viktigste egenskapene til en veileder er å kunne ta gode beslutninger ut i fra å vurdere situasjoner (Cain & McAvoy, 1990). En autokratisk leder er autoritær og tar hovedansvar i beslutningsprosessen. En demokratisk leder inviterer til dialog. En abdikratisk leder gir deltakerne selvstendig ansvar i situasjonen.

 Vi mener vi selv tok en abdikratisk lederrolle, hvor oppgaver og ansvar ble delt ut til deltagerene, og vi trakk oss tilbake og "bare var med på tur". Når de for eks. var litt usikker på om de var på riktig vei under navigeringen opp til leir (etter at vi gikk av stien), kom ikke vi med noen svar, og de måtte jobbe sammen med å finne riktig vei. De diskuterte sammen i gruppen om "regler" på leiren og hvordan oppgaver skulle løses, og vi bare ga små hint om noe kanskje kunne gjøres bedre (enklere). De fra B2 hadde veldig mye erfaring fra før av, så det var egentlig ikke mye vi trengte å gjøre. Dermed ble det et veldig fint miljø for læring, hvor de gjorde hverandre bedre.

En av oppgavene, om kart og kompass, B2 skulle lære B1 var krysspeiling. Om man  har gått seg vill eller vil sikre at man er der man trur man er, og du har noen kjente holdepunkt rundt deg, kan man bruke krysspeiling (Horgen, 2012, s. 183). Bruk tydelige landemerker som du finner igjen på kartet for å krysspeile, for eksempel et karakteristisk fjell (Sandberg, 2010, 12.11).
For å ta en krysspeiling må man først kunne foreta en peiling. Man setter retningspilen mot objektet, deretter vrir man kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker mot nord. På denne måten har man tatt ut en kurs mot dette punktet (Horgen, 2012, s. 183). Krysspeiling vidrefører dette til å vise hvor man er på kartet. Under krysspeiling må man ha minst to punkt, men det er mer nøyaktig om man har flere. Man peiler ut kursene til de forskjellige punktene, deretter legger man kompasset  slik at den ene langsiden på kompasset passerer gjennom tilsvarende punkt på kartet. Så vrir man hele kompasset slik at nordpilen i kompasshuset peker mot nord på kartet.Om den ene siden av kompasset fortsatt skjærer gjennom punktet vil du befinne deg på (veldig nære) den linjen som dannes ned langs siden av kompasset (Horgen, 2012, s. 183). For høyere nøyaktighet vil man gjenta denne prosessen med andre punkter, og man vil befinne seg i det området linjene (som man har laget for hvert punkt) krysses. Om man tar tre forskjellige punkter og de alle krysser på samme punkt har man gjort en veldig nøye peiling, og man er trolig på dette punktet. Men det er ofte mer trolig at man vil danne en liten trekant i mellom de tre linjene, og da vil man befinne seg inne i denne trekantenen. Dess mer nøye dess mindre område kan man befinne seg på.

B1 studenetene gikk en liten omvei via en høyde, for å der ta en krysspeiling. Dermed var de helt sikre på hvor de var på kartet og tok seg ut en kurs mot leiren. På veien mot leiren hadde de en tendens til og hele tiden gå til venstre for trær, myrer o.l. som de passerte. En av B2 studentene hadde en mening om at siden vi hadde gått så mye til siden for kursen hele veien, burde vi justere tilbake like mye for å komme tilbake på kurs. Dette ble ikke tatt opp med de som ledet ann, men blant meg og en til. Jeg kom da med et "hint" om at det kanskje kunne være lurt å dele denne tanken med hele gruppen. Alle var enig i dette og når vi gjorde dette gikk vi oss rett på leiren som vi mest sannsynlig ville passert om vi har holdt kursen vi hadde.

Jeg synes i etterkant at alle de målene vi hadde satt, både felles og induviduelt, ble nådd. B1 ga i hvertfall intrykk av at de lærte noe nytt anngående navigering med kart og kompass. Vi hadde veldig mye læring på matfronten.  Alle lærte at om noe blir lagt rett fra fryser ned i sekken om morgenen, så er det ikke tint når det er tid for middag samme dag, det tar en evighet å lage lammelår i kokegrop og vi forlot leiren bedre enn det så ut når vi kom.

Referanseliste:

Horgen, A. (2012). Friluftslivsveiledning vintertid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Priest, S. & Gass, M. (2005). Effective leadership in adventure programming. Human Kinetics Publishing

Sandberg, Erin. (2010, 12.11). Krysspeiling. Hentet fra http://friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=krysspeiling